Presentasjonen var godt framet. I det forestillingen skulle begynne kom det inn en kar på scena med papirer i hånda. Han forklarte nervøst at de ikke hadde hatt tid til å øve ennå, og var det greit om de tok fem minutter til å øve før de satte i gang? Takk, sa han, og gikk av scena.
Et knapt minutt etter kom han inn igjen og leste stotrende fra et ark. Han snakket om hvor viktig det var å ikke lese ordrett fra notater, men være levende og engasjert. Han viste frem et kakediagram som viste “impact of communication”. Mange har sett den, her vises at kroppsspråk står for 55% av inntrykket, muntlig fremføring 38%, og selve meningen bare 7%. (Denne har jeg god lyst til å problematisere, men det får bli et tema for en annen gang.).
Impact of communication (Mehrabian-Model)
Dette mens han sto forknytt og mumlet. Så gikk mannen av scenen. Deretter kom en ny på. Jammen om ikke samme presentasjon ble fremført. Så, faktisk, enda en gang, av ei dame denne gang. WTF, tenkte jeg, med et gryende smil i munnviken. Så kom det på et par stykker etter tur, de snakket om et andre ting, personlige temaer, alt på samme klønete vis. Her fikk vi også servert en slide med notatene de brukte, komplett med “…uh…” og “…but, like…”. Herrlich!
Forbilledlig
Random studio ønsket å formidle hvem de var, og det gjorde de meget treffende. De leverer opplevelser, slik som vi alle gjør, og her ga de oss en opplevelse som sto i klar kontrast til mye av det andre. Den var en forfriskende motvekt til normen på OFFF: godt innøvde, profesjonelle presentasjoner av imponerende animasjoner til minimalistisk tekno, pepret med tidsriktige meme-gifer, snapshots av fargerike og rotete studioer med fussball og IoT-dingser dinglende fra taket; presentert av avslappede, selvironiske hipstere med old-timey tatoveringer og frisyrer som kunne vært klippet av hundefrisører.
Eller kanskje er det jeg som begynner å bli gammel. Uansett er Random Studio en gjeng som tenker sjæl, og som blir stående som et navn jeg husker.
